Dikt fra sykkeltur i Nord-Norge

Vi syklet i det fineste landet i verden
her er et dikt om ferden

Anders tror at Finmark er flatt
bortsett fra når det er bratt

Vi har ingen vidder sett,
her er det bakkete rett og slett

Finnmarksmyggen suger
den ligger ikke i lyngen og ruger

1 500 høydemeter hver sjette mil
vi burde heller kjørt bil

Utlendinger på sykkel møter vi stadig
med dem går det ikke radig

Vind og regn
gjør veien sein

Sliten og matt
hver bidige natt

Støl i bein og armer,
men kaffen langs veien varmer

Våte klær som er svett
putter vi inn i et telt som er tett

Stive nakker og knær som knirker,
men syklene virker

Vi har slitt og slitt
bare for å rekke et sykkelritt
– heldigvis var det bagagefritt

I år kom Anders i mål og var hel
til og med sykkelen var i en del

- A&B

Biking - Images by Birgit Ryningen